UTDRAG FRA EN GJESTS REISEDAGBOK i 2009……
Once in a life-time

Det ble godt og varmt og komme ned til kysten. Bomani er et skikkelig trivelig feriested på en vakker kyststrekning. Et feriested som også ligger midt i hverdagen til fiskerbefolkningen i en liten landsby nær byen Bagamoyo. Opplevelsene stod også her i kø. På den ene siden fikk vi anledning til deilig strandliv med soling og bading. På den andre siden kom vi også tett inn på lokalbefolkningen og dermed et sterkt møte med fattigdom og hverdagen i en afrikansk landsby. Igjen må det gjentas; på tross av fattigdommen ble vi hele tiden møtt på en åpen og vennlig måte av lokalbefolkningen.
Servicen og betjeningen på Bomani var helt på topp. Selv om vi også her fikk kjenne på noen utfordringer en må regne med i Afrika. Plutselig sviktet vannforsyningen og trykket ble minimalt. Men slikt kan en ikke henge seg opp i når en reiser på en slik tur. Betjeningen løste problemene etter hvert. (Jeg har fått høre at problemet er løst nå ved at ny brønn er boret).

Det ble ikke bare late dager på Bomani. En tur med motorbåt langt ut til havs på det Indiske hav, dukker plutselig en lang sandbanke opp. En utrolig vakker øy som ingen før har satt sin fot på, snorkling i vann som holdt 27 grader. Rundt øya et korallrev med masse flotte fisker og annet liv. Et ypperlig sted å debutere med snorkling. En seiltur med fiskere om bord på deres tradisjonelle fiskebåt som egentlig er en uthulet trestamme med utriggere, ut til en annen vakker øy, med strender en bare kan drømme om.

Tur til håndverksmarkedet i Dar es Salam, hvor vi også fikk tilgang til håndverkerne som lagde de flotteste trefigurer.

Skolebesøk på den lokale skolen var også sterkt for oss som arbeider på en norsk skole. Kultur fra en lokal sang og dansegruppe fra landsbyen var selvsagt også en stor opplevelse. Tur til Bogamoyo, med rusling på matmarkedet og andre markedsplasser. Noen museer ble det også, men ressursfattigdommen gjør at akkurat det ble av litt begrenset verdi, selv om historien bak selvsagt er mer enn spennende nok. (Nyrenovert museum i Bagamoyo i 2010 – red. anm.)

Ble det så en ”Once in a lifetime” opplevelse? Det ble i hvert  fall en opplevelse som vil være med oss resten av livet. Jeg har imidlertid vanskelig for å tro at det blir kun blir en gang i livet, vi må nok tilbake. Vi kommer definitivt tilbake. Noe vi angrer? Kanskje at vi ikke reiste enda lengre og fikk med Zanzibar? Men angring er ikke vår greie, vi får ta det med neste gang. Kjenner jeg Solfrid på Pear Journeys travel rett, så er ikke det noen problem.

Dyrt? Ja, men det er nok verdt det!